Severdigheter i Kongsberg
Kongsberg by har mange severdigheter å by på. Hva med en spennende tur med gruvetoget - 2.300 meter inn gjennom Christian 7.s stoll til Kongens Gruve, som var Sølvverkets største? Eller frister det kanskje med en gruvesafari - en tur på 5 kilometer, der du går gjennom den 270 år gamle Underbergstollen fra Kongsberg til Kongens gruve. Eller en enklere safari på 3 kilometer gjennom Christian den 7. stoll.
Kongsberg kirke er landets største og vakreste barokkirke med ca. 2400 sitteplasser. Alter, prekestol og orgel er bygget sammen til en praktvegg. Kirken stod ferdig i 1761. Norsk Bergverksmuseum med Sølvverkets Samlinger/Kongsberg Skimuseum/ Den Kongelige Mynts Museum og Kongsberg Våpenfabrikks museum er fire museer under samme tak, beliggende i Smeltehytta sentralt i Kongsberg sentrum.
Lågdalsmuseet er et distriktsmuseum for Kongsberg, Numedal og Øvre Eiker. Museet ble stiftet i 1924 og feirer dermed 75-års jubileum i 1999. Inneholder bl.a. Norges eneste optikermuseum m.m.
Labromuseene er et spesialmuseum med vassdrag som hovedtema. Gjennom levende innretninger og autentiske anlegg skapes økt vassdragsforståelse og innsyn i dalførets liv og historie.
Kronene i Håvet er beliggende rett utenfor sentrum. I året 1704 ble et vers hogget inn i fjellet her, som forteller byens eldeste historie i et "nøtteskall". Siden har alle kongene i landet fått sitt monogram hogget inn i den samme fjellveggen.
Knutehytta er et kjent og kjært utfartsted, omringet av fjell, skiløyper og mange fine fiskevann. Flott turterreng som egner seg for store og små. Knutehytta ligger 730 m.o.h., er bygd i tømmer, og kun små forandringer er gjort siden den ble åpnet 2. febr. 1929.
Kongsberg kirke er Norges største barokk/rokokkokirke med 2400 sitteplasser. Grunnsteinen til kirken ble lagt 21. april 1740. Først i 1761 sto kirken ferdig bygget og innredet, og den ble innviet 17. september dette året. Orgelet i Kongsberg kirke ble bygget i løpet av årene 1760 til 1765 av Gottfried Heinrich Gloger, som var aktiv som orgelbygger, orgelreparatør og organist i Norge fra slutten av 1730-årene og fram til sin død i 1779. Se Glogerakademiets egne internettsider. ___bannerad1___ |