NUMEDALSLAGEN - NATUR OG KULTUR
Langs vassdraget finner vi både fast fjellgrunn og løsmasser. Den faste fjellgrunnen bestar av tre hovedtyper: grunnfjell, avsetningsbergarter og vulkanske bergarter. Disse bergartene er av svært forskjellig alder. I avsetningsbergartene kan vi flere steder finne fossiler, bl. a. trilobitter som levde for omkring 400 millioner år siden. "OSLOFELTET" er et nedsunket område av jordskorpa, som strekker seg fra Telemark i sør til Mjøstraktene i nord. Det krysser Lagendalen like sør for Labro. Feltet er verdenskjent for de voldsomme omveltningene som skjedde for 280-225 millioner år siden. Grottene nord for Skrimfjella er blitt dannet før eller under siste istid. Bevergrotta er f. eks. minst 50 000 år gammel. Vannet har løst opp de kalkrike bergartene og dannet hulrom. Her finnes bl. a. en bestand av små blinde krepsdyr, grottemarflo. Berggrunnen har avgjørende betydning for plante- og dermed også dyrelivet. I det såkalte, som krysser Lågendalen sør for Kongsberg, finner vi lagdelte avsetningsbergarter som skifer og kalkstein. Disse er bløtere enn grunnfjellet, og har opp gjennom tida forvitret og blitt til god jord, gjerne rik på kalk. Mange sjeldne planter er avhengig av kalk i jordsmonnet. Orkideer som søstermarihand og marisko er slike planter.

(Foto: Marisko)

HARDANGERVIDDA
I 1981 ble Hardangervidda nasjonalpark opprettet. I tillegg ble deler av vidda gjort til landskapsvernområde. Striden var lang og hard, kraftverksplaner og grunneierinteresser stod mot dem som arbeidet for at de sentrale delene av vidda skulle bli nasjonalpark. Lågens kilder ved Nordmannslågen og Bjørnesfjorden ligger i hjertet av nasjonalparken.

DE FIRE STORE
Skrim-traktene var lenge en av bjørnens faste tilholdssteder på Østlandet. Den faste bestanden ble utryddet rundt 1920, men fortsatt kan det år om annet være mulig åfinne spor etter streifende bjørn. Dette er gjerne hannbjørner som leter etter binner. Ulven har i likhet med bjørnen ikke lenger noen fast bestand i vårt dalføre, men streifdyr kan forekomme. Jerven er knyttet til fjellviddene og følger gjerne reinsdyrflokkene. Nå er den blitt mer sjelden på Hardangervidda. Gaupa er det eneste av de store rovdyra som har fast tilhold i Numedal og Lågendalen. Det er nå årlig jakt på gaupe i dalføret.

MENNESKENE INNTAR DALEN
De første folkene i dalføret kom fra kysten og trakk som streifende familiegrupper etterhvert helt opp til vidda. Dette skjedde for minst 8000 år siden etter at vidda var blitt isfri. Det kom også fangstfolk til vidda fra fjordene i vest. De samme menneskene som fanget sel og fisket i fjorden jaktet kanskje også på rein og ryper i fjellet. I den perioden som vi kaller steinalderen skiftet klimaet flere ganger, fra tørt innlandsklima til mer fuktig i eldre steinalder og så til tørrere igjen i den yngre steinalderen. Endring av klimaet kan være en av faktorene som førte til utviklingen av jordbruket. Det er i den yngre steinalderen at vi ser de første spor etter husdyrhold og jordbruk i Norge.

HELLERISTNINGEN I HVITTINGFOSS
Ved Hvittingfoss har vi et fortidsminne fra bronsealderen som er enestaende på denne kanten av landet. Nedenfor fossen ligger et svaberg med helleristningsfelt, Olsberget. Her er det risset eller hogd inn 5 skip, to par fotsåler, ei hand, en skålgrop. Helleristningene er hellige steder hvor fiskeren og jegeren bad om rikelig med fisk og vilt og god fangstlykke, og bonden bad om sol og regn og godt år - og alle bad de om gudemaktenes beskyttelse mot alle tilværets ukjente og mystiske vonde makter.

(Foto: Helleristningen)

JERNET
Jernalderen tok til omkring 500 f. kr. På denne tida var klimaet blitt hardere. Grana kom til Østlandet og fortrengte etterhvert den varmekjære lauvskogen. Ordet bonde kommer av det gammelnorske buandi, dvs. boende. Selv om noen hadde slått seg ned ved faste boplasser alt ved slutten av bronsealderen, var det særlig i jernalderende fleste gårdene ble anlagt. Med jern som redskapsmateriale ble jordbruket mye enklere: sigder og ljåer av jern kunne slipes og skar kornet så mye lettere. Snart lærte nordmennene selv å utvinne metallet fra myrmalm. I motsetning til bronsen som bare nådde fram til overklassen, ble jernet etterhvert allemannseie. Kjemisk oppløst jern blir i slik myr oksydert til myrmalm. Dette er råstoffet til den eldste jernproduksjonen i landet.

BYGDEBORGER
En bygdeborg ligger gjerne på et sted som fra naturens side er vanskelig tilgjengelige. Hvis det finnes steinmurer, er disse bygd på de mest tilgjengelige områdene av borganlegget. Bare i Norge finnes det nesten fire hundre bygdeborger. Tre av dem ligger i Sandsvær: Borjar'n ved Evju, Tjuvberget ved Hvam og Tjueborje ved Borge. Hvis borgene har vert i bruk på samme tid, kan det se ut som om borgene er deler av et større forsvarssystem for bygda.

(Foto: Tjueborje, Borge)

Vi regner at de fleste bygdeborgene stammer fra jernalderen, nærmere bestemt den perioden som kalles folkevandringstid. Folkevandringstid varte fra omkring år 400 til 600 e. Kr. Fra denne perioden finner vi mange nedgravde gullskatter, og mange av husrestene vi finner fra denne perioden er brent. Til sammen gir dette oss et bilde av et samfunn med rovertokter og plyndringer av gårder og mennesker, der man hadde behov for å gjemme unna verdi-gjenstander.

KAUPANGEN VED SKIRINGSSAL
Ti tusenvis av oldsaker er hentet opp av jorda i søndre del av Vestfold, bl. a. ved Larvik. Skagerrak var ingen barriere, men et bindeledd. Den høytstående romerske kulturen kom til Norge via havner i dette området for omkring to tusen år siden, og her oppsto handelsplassen Skiringssal, de første byanlegget i Norge, kjent over hele Nordsjø-området som kaupangen i Skiringsal.

Kulturen

Steinkorsene
Utstillingen viser hvordan kulturimpulsene kom via Nordmannsslepene fra vest og impulsene fra Europa i sør. Vi presentere steinkorsene som er helt spesielle for Numedal, korsene viser en tidlig påvirkning fra Kvitekrist i Numedal.

Stavkirkene
De fire stavkirkene i den øvre delen av vassdraget er i dag de eneste bygningene som lar seg besøke blant Numedals mange middelalderbygninger. Fra Kongsberg til Larvik finnes det flere steinkirker fra middelalderen bl.a Hedrum kirke som er Norges eldste. Alle kirken er omtalt med tekst og bilder i utstillingen.

Tråenskatten
Tråenskatten som er Norges største sølvskatt, har sin egen monter. Kopier av skatten laget av Gullsmed Eli Bjørge fra Rollag er en del av utstillingen. Myntene i funnet viser at Numedølene hadde forbindelser til den store verden på 1000 tallet. De mange middelalderhusene er presentert med en modell av Raulandstua og modeller av lafteteknikkene i middelalderen. De særegne langloftene i Nore i Numedal blir spesielt omtalt.

Vrågåvarden
Vrågåvarden, en av de få vardene som er restaurert, har egen omtale og henvisning til den flotte turen det er å gå til varden.

Utstillingen viser den betydning slepene har hatt for aktivitetene i dalen, helt fra de første menneskene kom til vårt distrikt og fram til vår tid. Det blir henvist til opplevelsene slepene gir i dag, med rekreasjons muligheter, som fotturer i historiske omgivelser.

Folkekunsten

Utviklinga i treskurden fra drager og fabeldyr i middelalderen fram til 1700 - tallets stabbursdekoren blir omtalt i tekst og bilder.


Foto av draken, Kjell Hongseth - Stærnes, Buskerud Fylkesfotoarkiv.


Kongsberg kirke
Utsmykningen av Kongsberg kirke hadde stor betydning for folkekunsten og er en viktig del av vassdragets historie. Rosemalere og treskjærere hentet motiv og ornament typer herfra. Dette blir vist med gjenstander, tekst og bilder.

Musikkliv
Folkemusikken blir vist med modell av Kraviklyra (Norges eldste instrument) og Sjøfløyta som er laget av Sverre Heimdal fra Nore. Langeleik, munnharpe og hardingfele er også kjente folkemusikk instrumenter.

Kongsberg Jazzfestival
Buskeruds største kulturarrangement er presentert med egen info. vegg. Samferdsel Nordmannsslepene, handelsveiene fra Østlandet til Vestlandet har utvikla seg gjennom 1000 - vis av år, jernmalmen fra Hardangervidda ble fraktet etter slepene, kultur impulser sprer seg med slepene. Handelsplasser oppsto der slepene møttes og der de kom ned i dalen. Da Sølvverket ble anlagt i 1623, fikk slepene enda en betydning. Kløvhester med talg og andre varer kom langs slepene over vidda. Heste og krøtterdrifter tråkket opp sporene som vi enda kan følge over Hardangervidda.