|
Damhuset
på Labro huser denne utstillingen. Damhuset som ble bygget i 1927, var
tegnet av arkitekten Arbo. Bygningen ble anlagt over lukkemekanismene
som regulerte vannet til kraftverket. Bygningen er en vakker trekonstruksjon
med pagodetårn med kinavipp. Fra dammen har man en utrolig utsikt over
fossen, tømmerrenna og bygda rundt. Skollenborg kraftverk ligger i dag
inne i fjellet og vannet som skulle gått i fossen kommer ut langt nedenfor
Labro fossens mektige fossefall. Labrofossen er malt av flere av narsjonalromantikkens
malere, I.C. Dahl, Fearnley.
Tømmeret:
Utstillingen starter med å vise betydningen tømmeret har hatt for mennesket
langs Numedalslågen. Allerede for 1000 år siden var tømmer eksportartikkel
fra Lågens utløp. England, Island og Vest-Europa var avhengig av Norsk
tømmer bl. a til skip og husbygging.
Skogsarbeiderredskap:
Øksa
Mye skjedde med jernvinna, da mennesket kunne behandle jernet ble
også jernøksa skapt. Øksa skulle bli den viktigste redskapen for tømmeraviklingen.
Den ble brukt til felling, kvisting og barking.
Saga
Først omkring 1860 kom håndsaga i bruk som felleredskap, dette som en
følge av at engelske jernverk utviklet teknikk for å valse jernplater.
Tidligere hadde saga bare hatt betydning for å splitte stokken. Den vanndrevne
oppgangssaga kom til våre områder på 1530 tallet, den hadde et grovt smidd
blad. Saga utvikla seg sakte, men i 1948 startet JOBU i Drøbak sin produksjon
av motorsager. Jobu var i mange år den største produsenten av motorsager
i Europa. Senere har utviklinga akselert og mange av dagens skogsarbeidere
sitter både tørt og varmt i sine store maskiner.
Tømmertransport
Tømmeret måtte fraktes ut av skogen, tidligere var det hesten som hadde
den jobben. Fra riktig gammelt av ble det kanskje bare slått en vidjespenning
rundt stokken, men senere kom sleder i bruk. Stutting og dubbe, bukk og
geit er eksempler på slike sleder.
Tømmermerking
Da tømmeret lå ved elva kom tømmermerkeren. Jobben hans var svært viktig
for at leverandøren kunne få oppgjør for det tømmeret han leverte, men
det var også viktig for kjøperen. Hver kjøper hadde sitt merke og det
var fløterens jobb å få tømmeret fram til mottakeren.
Fløteren
Tømmerfløtningen i Numedalslågen opphørte i 1979. Dette var slutten på
en mange hundreårig historie. Fremdeles kan man se minner fra denne tida
langs vassdraget, men de forsvinner gradvis.
Fløtningsjobben var nok både spennende og farefull. Dette var et arbeid
som ble utført av tøffe karer som ikke var redde for å bli våte på beina.
Fløteren får derfor sin plass i utstillingen.
|
