Kongsbergs historie er lang og innholdsrik og løper helt tilbake til 1624. Her følger et komprimert utdrag av historien. Du kan lese mer om Kongsbergs historie på biblioteket. Du kan også få tilgang til mer lokalhistorie ved å besøke Langs Lågens websider.

Så snart den dansk-norske kongen Christian IV hørte om de store sølvfunnene i de norske fjellene i Sandsvær, nølte han ikke med å sikre seg dette nødvendige bidraget til statskassen i København. Han dro sjøveien til Drammen og red derfra i stor hast inn i landet for å inspisere stedet, som ble hedret med navnet "Konningsberg".

Dette skjedde i året 1624 og dermed var industristedet Kongsberg grunnlagt. Kongsberg Sølvverk ble drevet basert på datidens fremste teknologi på området. Fagfolk ble hentet fra utlandet, først og fremst fra Tyskland.

Utover i 1680-årene fant kongen i København - Christian V - at han fikk for små inntekter både fra myntverket i Christiania og ikke minst fra sølvgruvene på Kongsberg. Han engasjerte bergingeniør Heinrich Schlanbusch til å se på forholdene. Etter forslag fra Schlanbusch ble det blant annet bestemt at myntverket skulle legges til Kongsberg, som en del av Sølvverket, og i 1686 ble de første bygningene reist på det samme stedet der Den Kongelige Mynt ligger i dag.

Sølvverket ble etterhvert Norges største bedrift, og i 1770 hadde verket ca. 4000 arbeidere og opptil 2000 bønder assisterte med malm, materiellkjøring og skogsarbeid.

I 1757 ble Europas første seminar for høyere utdannelse i bergteknikk opprettet på Kongsberg for å høyne kompetansenivået i Sølvverket. Ønskemålet var å gjøre Bergseminaret til Norges første universitet.

I årene fra 1805 til 1815 var Sølvverket nedlagt. Siden ble det drevet frem til 1957 da  Sølvverket legges ned for godt. Gjennom de 335 årene som Sølvverket ble drevet, ble det hentet ut 1350 tonn rent sølv fra berget. Men sølvet tok etterhvert slutt og den norske stat bestemte i 1814 at det skulle etableres en våpenfabrikk på Kongsberg for å erstatte alle de tapte arbeidsplassene etter sølvverksdriften. Kongsberg Våpenfabrikk var deretter hjørnestensbedriften på Kongsberg.

I 1987 skjedde det en grunnleggende forandring i dette lokalsamfunnet med 22 000 innbyggere. Stortinget bestemte nemlig at den store statlige Kongsberg Våpenfabrikk skulle deles opp. Staten beholdt blant annet forsvarsproduksjonen selv, mens resten ble solgt og erstattet av et mangfold av små og mellomstore privateide bedrifter.

Kongsbergs industribedrifter har i dag stor spisskompetanse innenfor flere felt. Bransjer som luftfart, offshore, kart og optometri er fremtredende i miljøet.

Dagens teknologibedrifter rekrutterer mange av sine unge og velutdannede medarbeidere fra Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.